tirsdag 11. februar 2014

Konkurranseutsetting av Oslos barnehager kan være i strid med loven dersom det ikke er blitt foretatt en tilstrekkelig ”barnets beste” vurdering knyttet til prosessen




Forut for konkurranseutsettingen av Oslos 7 barnehager, er det ikke blitt foretatt en tilstrekkelig ”barnets beste” vurdering knyttet til den prosessen som byrådet nå gjennomfører. Vi ber fylkesmannen vurdere om dette er lovlig! Les brevet som SV sammen med Rødt og MDG har sendt til fylkesmannen.




Til Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Postboks 8111 Dep
0032 OSLO Oslo 11. februar 2014 


LOVLIGHETSKLAGE PÅ VEDTAK I OSLO BYSTYRE ONSDAG 5 FEBRUAR 2014 KNYTTET TIL AT 7 BARNEHAGER I OSLO ER LAGT UT PÅ ANBUD - MANGLENDE VURDERING AV ”BARNETS BESTE” I HENHOLD TIL BESTEMMELSENE I BARNEKONVENSJONENS ARTIKKEL 3

Det vises til byrådssak 1128/13 - Salg og konkurranseutsetting av barnehager beslutning om hvilke bydeler og barnehager som skal omfattes av konkurranseutsetting, som følger opp bystyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 5.12.2012 (F6).

Konkurranseutsetting av kommunale barnehager er nytt i Oslo, og det har skapt stor uro og fortvilelse blant foreldre og ansatte. I en av barnehagene som er lagt ut på anbud, Asperud barnehage, har 10 av de 14 ansatte i barnehagene søkt seg ut for å sikre seg ny arbeidsplass før en eventuell ny drifter kommer på plass. Årsakene er blant annet at ansatte vil tape store pensjonsrettigheter knyttet til nye arbeidsgiver. Det er også begrunnet ut fra at det i de kommunale barnehagene er krav om bemanningsnorm, noe det ikke er stilt krav om i anbudsdokumentene. Dermed er de ansatte bekymret for at det blir færre ansatte og også flere barn i gruppene. Det er heller ikke stilt krav om at Oslo kommunes eget kvalitetssystem for de kommunale barnehagene skal følges.

I bystyresaken 35/14 onsdag 5. februar, knyttet til byrådets konkurranse og anbudsutsetting av disse barnehager fremmet Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Sosialistisk Venstreparti et forslag om å stoppe prosessen, da en ser at konsekvensene for barna er store, og skaper uro, uttrygghet og uforutsigbarhet for alle parter. Under behandlingen i bystyret ble det også eksplisitt spurt om byrådet hadde foretatt en ”barnets beste” vurdering etter de krav til ligger i barnekonvensjonens artikkel 3. Det ble vist til et brev fra Barneombudet til foreldrene i de aktuelle barnehagene, datert 3. februar 2014, som sier;

”Kommunen plikter å ta utgangspunkt i barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Det følger av barnekonvensjonens artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Dersom prinsippet om barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket er ugyldig. Barnets beste forutsetter at det er en fordel for barna at endringer gjøres, eller at situasjonen ikke blir endret negativt. Drøftinger rundt dette må synliggjøres i saksfremlegget, som i dette tilfelle gjelder konkurranseutsetting av barnehager”.

Det ble fra bystyrets talerstol under møtet flere ganger spurt om byrådet hadde foretatt en ”barnets beste” vurdering, noe som ikke ble bekreftet. Saksframlegg og vedtak til sak 35/14: http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bystyret%5C2014_02%5C1037323_1_1.PDF http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bystyret%5C2014_02%5C1037375_2_1.PDF

Bystyrets vedtak betyr at konkurranseutsettingen kan fortsette, selv om det ikke er foretatt en ”barnets beste vurdering”.

Det vises til FNs barnekomites General Comments fra 2013, der de har en gjennomgang av hvordan bestemmelsene i artikkel 3 i barnekonvensjonen er å forstå. Der heter det bl.a.;

“A rule of procedure: Whenever a decision is to be made that will affect a specific child, an identified group of children or children in general, the decision-making process must include an evaluation of the possible impact (positive or negative) of the decision on the child or children concerned. Assessing and determining the best interests of the child require procedural guarantees. Furthermore, the justification of a decision must show that the right has been explicitly taken into account. In this regard, States parties shall explain how the right has been respected in the decision, that is, what has been considered to be in the child’s best interests; what criteria it is based on; and how the child’s interests have been weighed against other considerations, be they broad issues of policy or individual cases.

Indeed, all actions taken by a State affect children in one way or another. This does not mean that every action taken by the State needs to incorporate a full and formal process of assessing and determining the best interests o the child. However, where a decision will have a major impact on a child or children, a greater level of protection and detailed procedures to consider their best interests is appropriate.”

Artikkel 3 viser til at ”de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.”

Dette sier i klartekst at utryggheten forbundet med skiftende omsorgs- og tilknytningspersoner i barnehagen er et sentralt moment knyttet til artikkel 3. Som nevnt er det eksplisitt sagt i vedtaket at bemanningsnormen som gjelder for Oslo kommunes egne barnehager ikke skal gjelde, og Oslo kommunes eget kvalitetssystem for de kommunale barnehagene, ikke skal følges.

Det påhviler offentlig myndighet ved vedtaksfattende organ å godtgjøre at hensynene i barnekonvensjonen er ivaretatt. Vi finner ikke noe i kravspesifikasjonen som nevner dette med hensyn til barna og konsekvensene for dem. I byrådssaken 1128/13 av 12.12.2013 følger at nye eiere skal følge "klare og målbare kvalitetskrav". Det er viet en del plass til arbeidsmiljømessige betraktninger for de ansatte, men konsekvensene for barnas trivsel, trygghet og omsorg er så langt vi kan se ikke hensyntatt.

På dette grunnlag mener undertegnede at det er grunnlag for å mene at det forut for konkurranseutsettingen ikke er blitt foretatt en tilstrekkelig ”barnets beste” vurdering knyttet til den prosessen som byrådet nå gjennomfører. Når bystyret i sitt vedtak 5. februar, likevel gir støtte til en fortsatt konkurranseutsetting, uten at dette er gjort, ber vi om at Fylkemannen foretar en lovlighetsvurdering.

Det vises til kommunelovens paragraf 59, som hjemler retten til at 3 eller flere medlemmer av bystyret kan bringe en sak inn for lovlighetskontroll.

Med vennlig hilsen
Marianne Borgen /s/ Gruppeleder for SV
Kopi:
Foreldreaksjonen Barneombudet Bystyrets sekretariat
Bjørnar Moxnes /s/ Gruppeleder for Rødt
Harald Nissen /s/ Gruppeleder for MDG

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar