Jeg har ingen kommentarer til byrådets innstilling på årsregnskapet til Tannhelsetjenesten Oslo KF. Det er sikkert greit å overføre Tannlegehelsetjenestens mindreforbruk til Helseetaten også.
Jeg vil kommentere derimot det siste avsnittet i årsberetningen fra et flerkulturelt perspektiv:
"For ungdom (målt på 18-åringer) er tannhelsen uendret og litt bedre enn landgjennomsnittet. At resultatet for de yngste barna er dårligere i Oslo enn gjennomsnittet for landet, skyldes sannsynligvis den store andelen med fremmedkulturell bakgrunn." står det i avsnittet. For det første, reagerer jeg på ordbruken. Jeg synes ikke barna til folk som meg og som mange medlemmer i dette styret skal kalles barn med "fremmedkulturell" bakgrunn. Er ulike kulturer som lever side ved side i Oslo virkelig så fremmed for flertallellet etter så mange ti år med sameksistens? Det tror jeg ikke. Derfor foreslår jeg heller å bruke ordet "flerkulturell" i stedet for "fremmedkulturell".
For det andre den spekulative tilnærmingen, nemlig at det lavere gjennomsnittet "sannsynligvis" skyldes den store andelen med fremmedkulturell bakgrunn, synes jeg ikke er en seriøs tilnærming. Enten "vet" man det eller vet man det ikke. Vet man at det er flerkulturell bakgrunn som er årsaken til dårlig tannhelse og ikke klassemessig eller sosial tilhørighet, for eksempel? Siden det er langt ifra sikkert at man har hatt en slik undersøkelse, burde en slik spekulativ utsagn stå i årsberetningen.
Ellers står det videre i årsberetningen: "Små barn med minoritetsbakgrunn har dårligere tannhelse enn etnisk norske barn." Jeg har lyst til å kommentere dette også, ordfører. Dette er en generalisering som er stigmatiserende. Her kunne det i det minste stå en "ofte" slik at påstanden ble mindre bastand: "Små barn med minoritetsbakgrunn har ofte dårligere tannhelse enn etnisk norske barn."
Til slutt ordfører: jeg synes det er bra at beretningen bekrefter at tannhelseforskjellene utjevnes når barn når ungdomsalder. Det viser at gratis tannhelse til alle barn som et velferdstilbud er en god løsning. For alle barn uansett etnisk, sosial eller familiemessig bakgrunn, altså ulike barn skal ha like friske tenner!
onsdag 29. august 2012
For et likeverdig liv fra fødsel til grav
Man velger ikke selv når man skal dø. Det har vært et problem for muslimer at de ikke har kunnet håndtert gravlegging av sine kjære etter muslimske ritualer på fredager i sommermånedene. Jeg vil takke representantene Khalid Mahmood og Andreas Halse for å formidle et reelt problem for muslimer og foreslå en løsning til dette problemet.
Ulike religioner kan ha ulike krav, men det er ikke sikkert at summen av kravene blir mer av den grunn. Fødsler og dødsfall vil alltid koste samfunnet noe uansett hvilke ritualer disse gjennomføres etter, uansett hvilken religion man hører til.
Alle skal ha et likeverdig liv - fra fødsel til grav. SV mener at nøkkelen til et velfungerende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn ligger i å finne de gode, praktiske løsningene slik Oslo bystyre vedtar i dag. Det er klokt!
Alle familier trenger veiledning i å oppdra sine barn i en flerkulturell by
Ordfører,
Takker til representanten Ubah Abdulqadir for å ta opp en viktig sak. Jeg ser også at komitten har konkretisert forslaget og det er jeg også glad for: å integrere foreldreveiledningsprogrammet i introduksjonsprogrammene eller andre ordninger, vil nok hjelpe til at flere kan delta i foreldreveiledningsprogrammet.
Jeg vil bruke anledningen til å påpeke viktigheten med å "høre til". Det oppstår flere konflikter hos barn på grunn av kulturell tilhørighet eller manglende tilhørighet, Mange barn med minoritetsbakgrunn sliter med å finne sin plass; de fleste vil bare være seg selv, noen vil identifiseres med sine foreldres kultur og religion, noen andre vil ikke skille seg fra flertallet. SV mener at mangfold er en god ting, og jeg mener at vi bør jobbe for at barn opplever respkt for flertilhørighet slik at de ikke alltid må velge mellom foreldrenes og storsamfunnets kultur. Det går fint an å plukke beste deler fra begge deler og oppnå den beste kombinasjonen. At foreldreveiledningsporgrammet har som mål "å bygge bro mellom fooreldrenes egne verdier og tradisjoner i barneoppdragelse og norske verdier basert på nasjonale og internasjonale menneskerettigheter og barnekovensjoner" er en god ting, samtidig at man må altså ha det i bakhodet at det ikke alltid trenger å være motsetninger mellom disse.
Bedre rekruttering til foreldreveiledningsprogrammet bør være et mål for alle foreldregrupper, ikke bare spesielt utsatte foreldregrupper og foreldre med flerkulturell bakgrunn.
I tillegg, er Oslo en by med 1/3 av sin folk med bakgrunn fra andre land og kulturer. Bevisstheten om flerkulturell oppdragelse, slik det lyder i forslaget, trengs for både majoritet- og minoritetsfamilier.
Ordfører,
Alle foreldre trenger god veieldning i å være foreldre i en flerkulturell by og et flerkulturelt samfunn. Blant annet slik forebygger vi ekskludering og vi oppnår et godt integrert samfunn.
Takker til representanten Ubah Abdulqadir for å ta opp en viktig sak. Jeg ser også at komitten har konkretisert forslaget og det er jeg også glad for: å integrere foreldreveiledningsprogrammet i introduksjonsprogrammene eller andre ordninger, vil nok hjelpe til at flere kan delta i foreldreveiledningsprogrammet.
Jeg vil bruke anledningen til å påpeke viktigheten med å "høre til". Det oppstår flere konflikter hos barn på grunn av kulturell tilhørighet eller manglende tilhørighet, Mange barn med minoritetsbakgrunn sliter med å finne sin plass; de fleste vil bare være seg selv, noen vil identifiseres med sine foreldres kultur og religion, noen andre vil ikke skille seg fra flertallet. SV mener at mangfold er en god ting, og jeg mener at vi bør jobbe for at barn opplever respkt for flertilhørighet slik at de ikke alltid må velge mellom foreldrenes og storsamfunnets kultur. Det går fint an å plukke beste deler fra begge deler og oppnå den beste kombinasjonen. At foreldreveiledningsporgrammet har som mål "å bygge bro mellom fooreldrenes egne verdier og tradisjoner i barneoppdragelse og norske verdier basert på nasjonale og internasjonale menneskerettigheter og barnekovensjoner" er en god ting, samtidig at man må altså ha det i bakhodet at det ikke alltid trenger å være motsetninger mellom disse.
Bedre rekruttering til foreldreveiledningsprogrammet bør være et mål for alle foreldregrupper, ikke bare spesielt utsatte foreldregrupper og foreldre med flerkulturell bakgrunn.
I tillegg, er Oslo en by med 1/3 av sin folk med bakgrunn fra andre land og kulturer. Bevisstheten om flerkulturell oppdragelse, slik det lyder i forslaget, trengs for både majoritet- og minoritetsfamilier.
Ordfører,
Alle foreldre trenger god veieldning i å være foreldre i en flerkulturell by og et flerkulturelt samfunn. Blant annet slik forebygger vi ekskludering og vi oppnår et godt integrert samfunn.
søndag 26. august 2012
Karakterbasert opptak forsterker sosiale forskjeller
I Oslo er det såkalt "fritt skolevalg". Det borgerlige flertallet med Høyre i spissen kan godt mene det, men det er ikke sant. Du har ikke fritt valg når inntaket er styrt av dine karaktarer og når karakterene er styrt av foreldrenes utdanningsnivå og hyllemeterne med bøker hjemmet!
Det såkalt frie skolevalget har ført til store ulikheter mellom skolene med hensyn til elevsammensettingen: for det første legger ordningen opp til en nivåinndeling mellom elevene etter evner og prestasjoner. For det andre får man en opphoping av visse elevgrupper på noen av skolene som fører til segregering. Studiet fra Liv Guneriussen viser at vi har en skole som ikke helt lykkes i å utjevne forskjeller. Bare ensidig karakterinntak til videregående skoler fører til at vi får det vi kan kalle offentlige eliteskoler og det er ikke med på å utjevne de sosiale forskjellene vi ser, men heller forsterke dem.
Skal vi lykkes med å utvikle en by som fremmer respekt og inkludering, må vi sikre at vi har et skolesystem som ikke fremmer konkurranse og segregering, men læring og samhold. OECD slår fast i en PISA-rapport fra 2010 at "land som skaper et mer konkurransepreget milø der skolene konkurrerer om elevene, ikke systematisk får bedre resultater."
For de borgerlige politikerne virker det som om segregering, kjønns- og klassedeling er prisen man må betale for et konkurransebasert opptak. Først må de inrømme at dette er en altfor høypris å betale. Vi må gå inn i dialog med lærerne om et bedre opptakssystem i Osloskolen. Vi trenger et system der valgfrihet for de aller flinkeste elevene ikke skal være det viktigste prinsippet, men hvordan vi kan sikre alle elevene i osloskolen et godt tilbud.
Det såkalt frie skolevalget har ført til store ulikheter mellom skolene med hensyn til elevsammensettingen: for det første legger ordningen opp til en nivåinndeling mellom elevene etter evner og prestasjoner. For det andre får man en opphoping av visse elevgrupper på noen av skolene som fører til segregering. Studiet fra Liv Guneriussen viser at vi har en skole som ikke helt lykkes i å utjevne forskjeller. Bare ensidig karakterinntak til videregående skoler fører til at vi får det vi kan kalle offentlige eliteskoler og det er ikke med på å utjevne de sosiale forskjellene vi ser, men heller forsterke dem.
Skal vi lykkes med å utvikle en by som fremmer respekt og inkludering, må vi sikre at vi har et skolesystem som ikke fremmer konkurranse og segregering, men læring og samhold. OECD slår fast i en PISA-rapport fra 2010 at "land som skaper et mer konkurransepreget milø der skolene konkurrerer om elevene, ikke systematisk får bedre resultater."
For de borgerlige politikerne virker det som om segregering, kjønns- og klassedeling er prisen man må betale for et konkurransebasert opptak. Først må de inrømme at dette er en altfor høypris å betale. Vi må gå inn i dialog med lærerne om et bedre opptakssystem i Osloskolen. Vi trenger et system der valgfrihet for de aller flinkeste elevene ikke skal være det viktigste prinsippet, men hvordan vi kan sikre alle elevene i osloskolen et godt tilbud.
fredag 24. august 2012
Tilregnelig, derfor ansvarlig for sin høyreekstremisme
Til slutt i retten ville Breivik sende en beklagelse til alle militante nasjonalister i Norge og Europa. Det fikk han ikke lov til. Det eneste han kan beklage nå er at han ikke fikk sendt den.
Anders Behring Breivik, forsvarte han egentlig vårt samfunn, vår demokratisk styring og vårt rettsystem.
søndag 12. august 2012
Fremmer forslag i bystyret for mer kvalitet i barnehagen
Privat forslag fra Marianne Borgen og Gülay Kutal på vegne av SV:
Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:
”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”
På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:
Visjonen for Oslobarnehagen er: Oslobarnehagen – landets beste. Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna.
Rundt 35 000 barn går i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks Oslobarn i alderen 1-5 år. Foreldrene skal være trygge på at ungene har et trygt og godt tilbud, der hvert enkelt barn blir sett og får utviklingsmuligheter. Barna skal få leke, lære og ha det gøy.
Den største barnereformen i vår tid har vært barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid i enkelte bydeler i Oslo har betydd mye for barna og for foreldrene.
Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4.og 5. trinn. PIRLS ble i Norge gjennomført i 2001, 2006 og 2011. Resultatene fra PIRLS 2011 hvor Norge sammen med 65 land deltok, offentliggjøres i desember 2012.
PIRLS 2006 viser at hvert år i barnehage har en positiv effekt på elevenes generelle leseferdigheter i 4. og 5. klasse. Desto lengre barna har gått i barnehage, desto bedre er leseferdighetene. Forskning viser at de barn som fikk god språkstimulering i barnehagen, men ikke hjemme, gjorde det bedre enn de som hadde rik språkstimulering hjemme, men ikke i barnehagen. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i forhold til språk og leseferdigheter.
”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”
På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:
Visjonen for Oslobarnehagen er: Oslobarnehagen – landets beste. Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna.
Rundt 35 000 barn går i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks Oslobarn i alderen 1-5 år. Foreldrene skal være trygge på at ungene har et trygt og godt tilbud, der hvert enkelt barn blir sett og får utviklingsmuligheter. Barna skal få leke, lære og ha det gøy.
Den største barnereformen i vår tid har vært barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid i enkelte bydeler i Oslo har betydd mye for barna og for foreldrene.
Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4.og 5. trinn. PIRLS ble i Norge gjennomført i 2001, 2006 og 2011. Resultatene fra PIRLS 2011 hvor Norge sammen med 65 land deltok, offentliggjøres i desember 2012.
PIRLS 2006 viser at hvert år i barnehage har en positiv effekt på elevenes generelle leseferdigheter i 4. og 5. klasse. Desto lengre barna har gått i barnehage, desto bedre er leseferdighetene. Forskning viser at de barn som fikk god språkstimulering i barnehagen, men ikke hjemme, gjorde det bedre enn de som hadde rik språkstimulering hjemme, men ikke i barnehagen. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i forhold til språk og leseferdigheter.
Oslo har hatt en stor vekst i barnehageutbyggingen de siste årene. Dette har stilt kommunen overfor
store utfordringer knyttet til utbygging og drift. Oslo kommune har ansvar for både innhold og
kvalitet i barnehagen.
Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte i barnehagen. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er bærebjelken i å utvikle barnehagene til å bli et godt pedagogisk og sosialt tilbud for det enkelte barn.
SV mener at Oslo kommune må ha et bedre system som sikrer og rekrutterer tilstrekkelig kompetanse i barnehagene. I Oslo er det dispensasjon for omlag 1000 førskolelærer stillinger. Dette er bekymringsfullt og viser at Oslo kommune må ha en mer aktiv holdning og plan for hvordan en skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetansen for alle som jobber i barnehagen. Kompetent personale fører til mer stabilitet i ansatte gruppen og tiltrekker flere med kompetanse til barnehagene.
Å sikre kvalifiserte, dyktige styrere i barnehagen som gis mulighet og rom til både å kunne styre, lede og gi veiledning til ansatte, barn og foreldre er en viktig kvalitetsindikator i barnehagen. Flere bydeler er i gang med å gjennomføre en modell der en styrer skal ha ansvar for flere barnehager. En styrers rolle er å utvikle og veilede personalet, være til stede for barna og foreldrene. Vi ser en tendens der bydelene kutter i antall styrere for å spare på budsjettene. Det blir færre voksne tilstede og det går utover barna. Dette er en bekymringsfull utvikling, som er en konsekvens av behov for innsparinger på budsjettene, konsekvenser som de minste barna må ta.
Flere bydeler kutter i kompetansehevingstilbud og mange barnehager tar ikke inn vikarer ved sykdom blant de ansatte. Dette er en utvikling som bekymrer SV og som ikke er i tråd med den politisk ønsket barnehagestrategien i Oslo.
Ett av de viktige styringsverktøy og kvalitetssikringssystem kommunen har, er tilsyn med barnehagene. Tilsynet skal både være veiledende og kompetansehevende for barnehagen og kommunen. Rapport fra fylkesmannen (18.11.2011)og kommunerevisjonen(januar 2012) viser regelbrudd, lite og manglende systemer for kvalitetssikring både når det gjelder godkjenning og tilsyn av barnehagene i bydelene i Oslo. Fylkesmannen i Oslo/ Akershus har uttalt at fylkesmannen kan ikke garantere at barn har det trygt i Oslobarnehagen. Kommunerevisjonen og Fylkesmannens tilsyn tilsier at en må ha en helhetlig gjennomgang av bydelenes ansvar og rolle som barnehagemyndighet.
Når foreldre leverer barn i barnehagen skal de kunne være sikre på at ungene har det trygt, blir sett og får et godt sosialt miljø for både lek og læring.
Undersøkelse som er foretatt av Lean Communications viser at omlag 15000 barn ble skadet i Norske barnehager i 2011, hver fjerde barnehagestyrer mener at det er stor sannsynlighet for at barn vil bli skadet, samtidig som de ansatte i barnehagene blir tilbudt for lite opplæring i sikkerhet. En skal ikke overdrive frykten for skader, men det er viktig og nødvendig at de ansatte er dyktige på å forebygge samt å håndtere situasjonen når ulykker inntreffer. SV mener at Oslo kommune må innføre en systematisk grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen.
Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte i barnehagen. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er bærebjelken i å utvikle barnehagene til å bli et godt pedagogisk og sosialt tilbud for det enkelte barn.
SV mener at Oslo kommune må ha et bedre system som sikrer og rekrutterer tilstrekkelig kompetanse i barnehagene. I Oslo er det dispensasjon for omlag 1000 førskolelærer stillinger. Dette er bekymringsfullt og viser at Oslo kommune må ha en mer aktiv holdning og plan for hvordan en skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetansen for alle som jobber i barnehagen. Kompetent personale fører til mer stabilitet i ansatte gruppen og tiltrekker flere med kompetanse til barnehagene.
Å sikre kvalifiserte, dyktige styrere i barnehagen som gis mulighet og rom til både å kunne styre, lede og gi veiledning til ansatte, barn og foreldre er en viktig kvalitetsindikator i barnehagen. Flere bydeler er i gang med å gjennomføre en modell der en styrer skal ha ansvar for flere barnehager. En styrers rolle er å utvikle og veilede personalet, være til stede for barna og foreldrene. Vi ser en tendens der bydelene kutter i antall styrere for å spare på budsjettene. Det blir færre voksne tilstede og det går utover barna. Dette er en bekymringsfull utvikling, som er en konsekvens av behov for innsparinger på budsjettene, konsekvenser som de minste barna må ta.
Flere bydeler kutter i kompetansehevingstilbud og mange barnehager tar ikke inn vikarer ved sykdom blant de ansatte. Dette er en utvikling som bekymrer SV og som ikke er i tråd med den politisk ønsket barnehagestrategien i Oslo.
Ett av de viktige styringsverktøy og kvalitetssikringssystem kommunen har, er tilsyn med barnehagene. Tilsynet skal både være veiledende og kompetansehevende for barnehagen og kommunen. Rapport fra fylkesmannen (18.11.2011)og kommunerevisjonen(januar 2012) viser regelbrudd, lite og manglende systemer for kvalitetssikring både når det gjelder godkjenning og tilsyn av barnehagene i bydelene i Oslo. Fylkesmannen i Oslo/ Akershus har uttalt at fylkesmannen kan ikke garantere at barn har det trygt i Oslobarnehagen. Kommunerevisjonen og Fylkesmannens tilsyn tilsier at en må ha en helhetlig gjennomgang av bydelenes ansvar og rolle som barnehagemyndighet.
Når foreldre leverer barn i barnehagen skal de kunne være sikre på at ungene har det trygt, blir sett og får et godt sosialt miljø for både lek og læring.
Undersøkelse som er foretatt av Lean Communications viser at omlag 15000 barn ble skadet i Norske barnehager i 2011, hver fjerde barnehagestyrer mener at det er stor sannsynlighet for at barn vil bli skadet, samtidig som de ansatte i barnehagene blir tilbudt for lite opplæring i sikkerhet. En skal ikke overdrive frykten for skader, men det er viktig og nødvendig at de ansatte er dyktige på å forebygge samt å håndtere situasjonen når ulykker inntreffer. SV mener at Oslo kommune må innføre en systematisk grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen.
Barnehagenes samfunnsmandat er at barnet skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagene skal bidra til å utjevne forskjeller og gi individuelt tilpasset tilbud ut ifra det enkelte
barns forutsetninger. (Jfr, Rammeplanen for barnehagene).
SV mener at det nå er nødvendig med et kvalitets og kompetanseløft i barnehagene. Mange ansatte har for liten kompetanse om barns utvikling og barns språkutvikling for å kunne gi hjelp og oppfølging til det enkelte barn. SV mener at Oslo kommune må systematisere og satser på gode språkmiljøer i barnehagen. Satsning på språkmiljøer og språkutvikling må være ett viktig satsningsområde for Oslobarnehagen. SV har merket seg Byrådens «Osloprosjekt» der ett av delprosjektene er for å styrke språkferdighetene hos barn med minoritetsbakgrunn. SV mener at en god språkutvikling er viktig for barn. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne. Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen.
SV mener at økt fokus og arbeid med gode språkmiljøer i barnehagene er en nødvendighet. Språkstimuleringen må starte tidlig og det er viktig med tiltak som sikrer at barn starter i barnehagen. SV stiller seg kritisk til byrådens forslag om kartlegging av barn i barnehagen fra de er to år vil føre til de effekter som byrådet hevder. Å språkkartlegge barn uten å sikre kompetanse for de ansatte og gode språkmiljøer i barnehagen kan være uheldig.
Oslo er en by i vekst, bare i 2011 ble det bygget 1080 barnehageplasser i Oslo. Det er et vedlikeholdsetterslep på barnehagebygninger på 1,4 mrd. Årsrapporten for 2011 til Omsorgsbygg Oslo KF viser at det er et akselerende forfall i bygningsmassen. Det er bare midler til å ta bare det prekære vedlikeholdsetterslepet, for å sikre at HMS forskriftene er etterfulgt. Det akutte behovet er større enn bevilgingene. SV mener at det er behov for en plan for å sette i stand barnehagebygningene i Oslo.
På denne bakgrunn fremmer Sosialistisk Venstreparti følgende forslag;
Bystyret ber Byrådet om å legge fram forslag til en tiltakspakke for å sikre økt kvalitet i både private og kommunale barnehager. Planen skal bla. inneholde:
SV mener at det nå er nødvendig med et kvalitets og kompetanseløft i barnehagene. Mange ansatte har for liten kompetanse om barns utvikling og barns språkutvikling for å kunne gi hjelp og oppfølging til det enkelte barn. SV mener at Oslo kommune må systematisere og satser på gode språkmiljøer i barnehagen. Satsning på språkmiljøer og språkutvikling må være ett viktig satsningsområde for Oslobarnehagen. SV har merket seg Byrådens «Osloprosjekt» der ett av delprosjektene er for å styrke språkferdighetene hos barn med minoritetsbakgrunn. SV mener at en god språkutvikling er viktig for barn. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne. Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen.
SV mener at økt fokus og arbeid med gode språkmiljøer i barnehagene er en nødvendighet. Språkstimuleringen må starte tidlig og det er viktig med tiltak som sikrer at barn starter i barnehagen. SV stiller seg kritisk til byrådens forslag om kartlegging av barn i barnehagen fra de er to år vil føre til de effekter som byrådet hevder. Å språkkartlegge barn uten å sikre kompetanse for de ansatte og gode språkmiljøer i barnehagen kan være uheldig.
Oslo er en by i vekst, bare i 2011 ble det bygget 1080 barnehageplasser i Oslo. Det er et vedlikeholdsetterslep på barnehagebygninger på 1,4 mrd. Årsrapporten for 2011 til Omsorgsbygg Oslo KF viser at det er et akselerende forfall i bygningsmassen. Det er bare midler til å ta bare det prekære vedlikeholdsetterslepet, for å sikre at HMS forskriftene er etterfulgt. Det akutte behovet er større enn bevilgingene. SV mener at det er behov for en plan for å sette i stand barnehagebygningene i Oslo.
På denne bakgrunn fremmer Sosialistisk Venstreparti følgende forslag;
Bystyret ber Byrådet om å legge fram forslag til en tiltakspakke for å sikre økt kvalitet i både private og kommunale barnehager. Planen skal bla. inneholde:
- - Rekrutteringstiltak for å sikre førskolelærere og kompetent personale
- - Plan for systematisering av veilednings-, etter- og videreutdanningstilbud for ansatte
- - En vurdering om det bør innføres krav om minimumsbemanning i Oslobarnehagen
- - Klare krav og systemer for organisering og gjennomføring av tilsyn
- - Handlings- og tidsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Oslobarnehagen på 1,4 milliarder
- - Strategi med fornyet tiltak for å sikre gode språkmiljøer i Oslobarnehagen
- - Strategi med tiltak for å stimulere til at alle barn starter så tidlig som mulig i barnehagen
- - Plan for å sikre en grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen
- - Tiltak for å sikre ledelsesressurser i hver enkelt barnehage
- - Plan for i gangsetting av kvalitetsstudier av Oslobarnehagen, med klare indikatorer for hvordan kvalitet skal måles over tid
Tiltaksplanen skal utvikles i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner og foreldreutvalgene.
Flere barn må få gå på barnehage i sitt nærmiljø!
Ett nytt barnehageår har startet. Å sikre et godt barnehagetilbud til barna i Oslo er viktig. Våren 2012 var det rundt 35 000 barn i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks Oslobarn i alderen 1-5 år. I årets hovedopptak ble det sendt inn 8792 søknader fra søkere med lovfestet rett til plass. Det er cirka 850 flere søknader enn i 2011. Alle som har lovfestet rett til barnehageplass skal ha fått tilbud om barnehageplass med oppstart i august.
Jeg vil også vise til ett av hovedmålene for barnehagetjenestene i Oslo kommune er: -Det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass. Jeg vil også vise til at nestlederen i Høyres programkomitee har foreslått løpende barnehageopptak med månedlige telletidspunkter. Slik at barn ikke skal risikere å være uten barnehageplass og kanskje måtte vente ett år før en får plass.
Jeg vil i tillegg vise til flere nyheter i media som viser at det er mange barn i Oslo som ikke får barnehageplass i nærheten av der de bor, selv om foreldrene ønsker det. Det medfører flere timer med reisevei hver dag for mange familier. I svar på ett spørsmål fra undertegnede sa Ødegaard at om lag 70 % av barna fikk sitt ønske om barnehageplass innfridd i Oslo.
Byråd Ødegaard har varslet at han vil legge frem en melding for bystyret i september om kvalitet i Oslobarnehagen.
På bakgrunn av dette ønsker jeg å stille følgende spørsmål til byråd Ødegaard:
Jeg vil også vise til ett av hovedmålene for barnehagetjenestene i Oslo kommune er: -Det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass. Jeg vil også vise til at nestlederen i Høyres programkomitee har foreslått løpende barnehageopptak med månedlige telletidspunkter. Slik at barn ikke skal risikere å være uten barnehageplass og kanskje måtte vente ett år før en får plass.
Jeg vil i tillegg vise til flere nyheter i media som viser at det er mange barn i Oslo som ikke får barnehageplass i nærheten av der de bor, selv om foreldrene ønsker det. Det medfører flere timer med reisevei hver dag for mange familier. I svar på ett spørsmål fra undertegnede sa Ødegaard at om lag 70 % av barna fikk sitt ønske om barnehageplass innfridd i Oslo.
Byråd Ødegaard har varslet at han vil legge frem en melding for bystyret i september om kvalitet i Oslobarnehagen.
På bakgrunn av dette ønsker jeg å stille følgende spørsmål til byråd Ødegaard:
- Hvor mange barn har med høstens opptak ikke fått ønsket plass i nærmiljøbarnehagen sin?
- Vil rett til barnehage i nærmiljøet bli tatt opp som ett viktig prinsipp - på lik linje med nærhetsprinsippet i skolen i bystyremeldingen om Oslobarnehagen?
- Vil byråden vurdere å innføre flere, minst to hovedopptak i året?
- Hvor mange uten rett til barnehageplass i Oslo har blitt tilbudt barnehageplass og hvor mange har søkt og fått avslag?
tirsdag 7. august 2012
For en skole der elevene ikke må, men vil lære!
Læring gir mestring. Skolen skal utdanne og danne mennesker som har lyst til å lære mer og dermed mestre mer. SV er derfor opptatt av at skolen skal motivere til læring og mestring. Det hjelper da at alle elever møter en praktisk, tilpasset og variert skole.
I sitt reviderte budsjett foreslo byrådet i Oslo at "det settes av 0,4 millioner for å igangsette et tilbud til særlige talenter i matematikk i grunnskolen fra høsten av." Vi har vært skeptiske til dette forslaget slik det er utformet. Fordi forskningen viser at permanent nivådeling ikke gir spesielt gode resultater, men skoler som klarer å tilby tilpasset opplæring ved å akselere undervisningen for de flinkeste elevene, oppnår mye. Vi vil ikke ha eliteklasser, men heller tilpasset undervisning og ekstra utfordringer for de flinkeste innenfor ordinærklasser.
Tilpasset opplæring koster. Vi som SVs bystyregruppe syntes byrådets forslag var puslete. Vi syntes at flere flinke elever måtte få et tilpasset tilbud. Vi syntes også at tilbudet ikke bare måtte gjelde matematikk, men også andre fag som hjemkunnskap, språk, musikk eller gym. Derfor foreslo vi heller 1 million til tiltak for å bedre tilrettelegge for at flere flinke elever fikk et tilpasset tilbud.
MEN dette støttet ikke skolebyråd Ødegaard da vi tok forslaget opp i bystyret. Eksemplet viser godt at høyresiden egentlig ikke er opptatt av tilpasset opplæring for alle, men for noen - nettopp for å dyrke den "hellige" konkurransen mellom elevene?
Nyheter som kunnskapsministeren Kristin Halvorsen har lagt frem for dette skoleåret er gode tiltak som vil kunne bidra til at ale elever møter en praktisk, tilpasset og variert skole.:
• Det innføres valgfag i åttende klasse på ungdomsskolen.
• Ny Giv-prosjektet utvides til alle kommuner, slik at elever som strever med fag mot slutten av ungdomsskolen får intensivundervisning for å tette kunnskapshull. Totalt vil 13 000 elever få dette tilbudet i løpet av prosjektet.
• Flere elever på ungdomsskolen skal få ta fag på videregående. Alle elever skal ha tilpassa opplæring, også de som presterer mest. Fra årets skoleår vil flere elever på ungdomstrinnet kunne ta fag på videregående nivå. Denne ordningen skal nå omfatte alle fellesfag og alle programfag med sluttvurdering, dvs. karakterer etter et år. Det vil være opp til kommunen og skolens leder å legge til rette for at elevene kan benytte denne muligheten.
Det er bra at Utdanningsetaten i Oslo er på og jobber med valgfagene. SV følger godt med på at de to andre tiltakene også gjennomføres i Oslo. Vi mener at muligheten skal være der for så godt som alle elever som vil strekke seg lengre. Dette er noe helt annet enn høyresidens konkurransepreget "elitesatsinger" i Oslo-skolen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)